
Korets eldste slutter.
Knut Tangen, snart 90, gir seg i mannskoret Nøkken.
En kald og sur høstdag i 2021 fikk formann Arve telefon fra Knut. Beskjeden var kort og klar. Nå er tiden der. Jeg har ikke mer å gi i Nøkken. Det blir for krevende å kjøre på øving denne vinteren, stemmen er heller ikke så bra lenger.
Arve spurte Knut om vi kunne møtes for en prat, og Knut responderte umiddelbart med å invitere oss, (Arve Winsnes og John Herland) hjem i Egganveien til en kaffekopp. Som sagt så gjort. Vi troppa opp sist tirsdag, (16.11) med Arves aldeles nybakte og deilig duftende kanelsnurrer i baksetet. Knut tok i mot med kaffemaskina ferdig påslått, kammeret med bønner var fullt, Twist og Mozart-kuler satt fram, og med Arves uforglemmelige kanelsnurrer i tillegg ble dette riktig så trivelig.
Knut fortalte at han var godt voksen når han begynte i Nøkken. Konfirmert og vel så det. Han blir 90 i 2022, og begynte i Nøkken i 2011, så da er det bare å bruke de små grå folkens,
Han fremhevet det gode miljøet i koret, musikalsk dyktige og trivelige dirigenter, de mange turene og sist men ikke minst så fortalte Knut at han gledet seg til hver eneste øving. Han opplevde det også som en «avlastning» å komme seg ut litt en kveld i uka i en krevende situasjon privat, Kona var mye dårlig de siste årene hun levde og når eldstedattera påtok seg å komme hjem å «passe» mor så åpnet det seg en mulighet for Knut å dyrke sin interesse for sang og musikk.
Etter å ha bodd forskjellige steder i verden kjøpte Knut og kona hus i Egganveien i Sjetnemarka i 1971, og der har han bodd siden. Knut har vært med å starte Sjetne skolekorps, og har selv undervist de første klarinettistene. Før det var det mye reising i forbindelse med hans jobb som elektroingeniør. Han ble utdannet på det som den gang var NTH, og for å gjøre CV`n enkel kan følgende anføres: Han har arbeidet i mange land, blant annet Nepal, Bangladesh, Pakisan, India, Sverige og USA. Og sikkert flere. Han har i mange år undervist ved NTNU/Sintef, og fulgt opp sine stipendiater i utlandet ved flere anledninger. Lengste oppholdet utenlands var faktisk i grannelandet. 4 år i Ludvika i Midt-Sverige. I USA var Knut tilknyttet GE (Genral Eletric) Han forsket på overføringslinjer/transformatorer. Etter 3 år ville fruen hjem, og sånn ble det. Etter dette ble Norge og Sjetnemarka basen. Knut arbeidet frem til pensjonsalder. Da startet han eget firma, jobbet full dag frem til han var 75. Først da ble Knut pensjonist, og ennå gikk det noen år før han revitaliserte musikk og sanginteressen i Nøkken.
Men…Knut sin musikkinteresse startet ikke med Nøkken. Han spillte klarinett i ungdommen, blant annet i studentorkeseret, og var med i en kvartett i Sverige som stort sett sang svenske folkeviser. En ivrig beundrer til diverse kulturelle arrangementer rundt om i Norge har Knut vært i alle år, og han forteller stolt om barnebarnet som skulle debutere som operasanger på en scene i Roma, men ble brutalt avbrutt av corona. Hun kastet seg over juss-studier i stedet. Snakk om å skifte retning 🙂
Et par kuriositeter til slutt: En av Knut sine stipendiater, en dame fra Palestina, mistet far sin på -80 tallet. Hun ville da adoptere Knut, og slik har det seg at han fikk en uformell muslimsk stedatter.
En annen kuriositet er at Knut deltok i en konsert i Samfundet der den da 14 år gamle Arve Tellefsen var solist.
Takk for at du tok deg tid Knut, og takk for tiden vi fikk dele med deg i nøkken. Det har vært interessant å lære deg litt å kjenne, og det som gir oss andre håp er at du alltid møtte på øvelsene med minimal bruk av tekst og noter. DET hadde du lært deg hjemme. Selv etter at du fylte 88. Imponerende er et ord som ligger langt fremme i panna.
Til slutt fikk Knut spørsmålet: «Hva vil du si er høydepunktet ditt i din tid i Nøkken?» Svaret kom kontant: «Uten tvil da vi sang i Berlinerdomen.»