Tenkte å intervjue Åge på tradisjonelt vis. Avtale “time” hjemme hos. Stille spørsmål, notere, renskrive når jeg kom hjem, sånn omtrent i den rekkefølgen.
I stedet skjedde følgende: Åge møtte meg med tre håndskrevne sider og følgende beskjed: “Her er historia om Åge P, resten finn du i boka te`n Tor”.
Jeg har en mistanke om at dette var Åge sin måte å si fra om at han ikke stolte helt på at intervjuer klart å få med alle detaljer. Så i stedet for å bli oppringt flere ganger med spørsmål av typen “va det sånn at” …”, så var det like greit å overlevere historien skriftlig. Da blei det rett. For ordens skyld, mistanken er ikke verifisert.
Når Åge er på øving, (og det er han som oftest) er det alltid en kommentar, sagt med glimt i øyet, et HIPP HIPP HIPP. Besvart med eet kraftig HURRA HURRA HURRA FRA KORET hvis noen har bursdag, og ellers litt mer liv og røre enn om han ikke er der.
Som et eksempel på hans iver etter å spre glede på sin vei kan jeg nevne at formannen i koret har nevnt for Åge at det er en mulighet for at vi kan synge noen sanger i auditoriet i leilighetskomplekset der han bor, en dag ca midt i november. I skrivende stund er ikke alle detaljer på plass, men Åge har allerede med fynd og klem banket på alle dører og fortalt at denne ettermiddagen (den 17.11) må folk ikke finne på å dra noe sted, for da blir det gryterett og NØKKEN. Så vi må vel hive på oss uniformen og stille opp der:-)
Vi pratet litt likevel. Jeg hentet Åge hjemme før øving en kveld, og kjørte han tilbake etterpå. Da fikk vi til en god prat, og jeg fikk stilt noe spørsmål til mannen som har sunget i Nøkken i smått fantastiske 61 år.
“Hva har du gjort opp gjennom livet Åge?”
“Jeg starta min jobbkarriere på kaia som 14-åring. Der jobba jeg i to år før jeg var heldig å få mønstre på DS Ragni. Trekker tilbake det med heldig. Det var en dårlig båt. Jeg mønstret av da vi kom tilbake til Norge. En uke etter at jeg mønstret av gikk den ned i Kiel-kanalen.
Neste båt var den kombinerte lokalbåt/hurtigrute MS Hadsel, Jeg var med en rundtur. På neste tur gikk jeg av i Rørvik på tur nordover. Jeg mente det var en dårlig sjøbåt da den var mer under enn over vann. Og historien gjentok seg. 5 dager etter avmønstring grunnstøtte den ved Nakkmean i Lofoten, og gikk ned. Heldigvis ble alle berget. For øvrig det første motorskipet som gikk i ordinær hurtigrutetrafikk.
Min sjømanns-karriere ble avsluttet med MS Edith og ikke minst MS Harry Borthen. Det siste et flott skip på nesten 12000 dwt. I løpet av to år ombord der fikk jeg se “hele verden”.
Så ble jeg landkrabbe og startet i Aktietrykkeriet i Thomas Angells gt. En plass jeg trivdes godt, og hvor jeg ble i 20 år. Deretter Nielsen & Johnsen i 8 år før jeg skiftet beite igjen, denne gang til Setsaas rørlegger, der jeg jobbet på lageret i 9 år.
Så ble det Byåsen sykepleieforening i 10 år, og etter at jeg ble pensjonist har jeg jobbet som besøksvenn for Trondheim Kommune til dags dato.
Mellom alt dette har jeg fått tid til familie og altså sunget 61 år i Nøkken. Gumman som er 97 lever i beste velgående og så har jeg 3 barn, og etterhvert 7 barnebarn og like mange oldebarn.”
Så, da var vi hjemme igjen etter øvinga.
Resten av historien om Åge Pedersen handler veldig mye om mannskoret NØKKEN.
Jeg bruker, som jeg fikk klar beskjed om, den før omtalte boka som kilde. Den er ført i pennen av sekretær Tor Berre.
Jeg skal ikke begå brudd på åndsverksloven her, med å gjengi side etter side fra boka, kun nøye meg med noen høydepunkt fra Åge sin historie i koret.
Han startet i 1960, og siden har han sunget, og sunget, alle stemmer i koret. Bare det er en bragd. Fra den lyseste 1. tenor til den dypeste 2. bass. Jeg sitter bak Åge på øvingene, og jeg tar meg ofte i å tenke at du verden, for en stemmeprakt du har, 87 år gammel. Han holder godt følge med de andre 2. bassene sin høye alder til tross.
Han er selvfølgelig æresmedlem i koret, og innehar en rekke utmerkelser ellers. Harpa, Nøkken-kransen og gullmedalje, basert på antall år i koret. For eksempel.
Han har vært solist ved flere anledninger, og har hatt fremtredende roller ved flere store konserter og revyer ved mange av byens store og små scener.
Åge har innehatt de fleste verv i Nøkken: Formann, nestformann og kasserer i til sammen 12 år. Han var reiseleder for flere av Nøkkens turer og har i mange år hatt hovedansvar for korets base på Havstein bo-og servicesenter.
Det yter på ingen måte Åge rettferdighet å bryte av her, men jeg henviser til boka om nøkken for videre studier. Har du den ikke, så løp og kjøp.
Stå på videre Åge. Til inspirasjon og glede for dine sangerbrødre!!
Boka “Sprudlende sangerglede, 80 år med mannskoret Nøkken” kan kjøpes av Tor Berre, torberre1@gmail.com og koster kroner 250.