Gudrun er Nøkkens nye dirigent

Gudrun Engan Tronsaune overtok som dirigent i Nøkken etter sommerferien. Med det har koret sikret seg en erfaren og dyktig etterfølger etter Anne Berit Paulen Moe som dirigerte oss i hele 10 år.
Gudrun  Engan Tronsaune har vært dirigent i 27 år. Hun dirigerte sitt første kor som student i 1987. Det var UKE-koret Candiss.  Senere har hun bl.a. vært dirigent for Røros kammerkor, Sjetnekoret og Øvre Nidelven kammerskor. Siden 2004 har hun dirigert  Klæbu dame­kor, og det gjør hun fortsatt.
Gudrun har utdanning i musikk og pedagogikk fra Trondheim, og har dessuten 2-årig utdanning i kulturarbeid fra Bø i Telemark. I de senere årene har hun tatt videreutdanning i kordireksjon, korledelse og ledelse ved NTNU. Hun spiller flere instrumenter, og hun akkompagnerer gjerne de korene hun leder på piano, når de ikke er avhengig av en ledende hånd foran seg.

Gudrun er til daglig lærer ved Tanem skole. Hun har undervist i 30 år, i disipliner som piano, fløyte, elever med spesielle behov, musikkbarnehager, barnekor, voksenkor, korpsinstruktør og dirigent for aspirantkorps.

 Kommunikasjon

 - Å jobbe med kor innebærer så mye mer enn sangteknikk, innstudering, repertoarkunnskap og direksjon.  Kordrift handler  om kommunikas­jon.  
- Jeg kaller det ofte en «storfamilie», det å ha tilhørighet til et kor. Alle kor har sin kultur, og den er det viktig at dirigenten blir kjent med, og blir en del av, selv om han/hun har en annen rolle enn sangeren. For å velge ut riktig repertoar og legge opp riktig progresjon, bør dirigenten ha god kunnskap om korets  ambisjoner, tradisjoner og historie.

Rytme

- Noen av mine innfallsvinkler og virkemidler for å ta inn ny musikkunnskap, og sette kroppen i modus for «påkobling», er rytmen. Det handler ofte om rytme og puls. Ta i bruk hele kroppen når vi synger, føtter, hender, koordinering. Rytme har alltid vært en viktig ingrediens i livet mitt, sier Gudrun som tidligere har spilt fløyte og timbales i salsaorkester.
- Min opplevelse er at rytmelek og improvisasjoner kan fungere som «ice-braker» i innlæring av forholdsvis intrikate stemme­føringer og frigjør energi for nettopp å kunne ta inn nytt og vanskelig repertoar. Dette gjelder for både barn og voksne, notekyndige, og  ikke-notekyndige.  

Alle må bli sett

- Jeg har utviklet en stor interesse for kultur og hvordan den utvikles i en organisasjon – i denne sammenheng, koret. Alle deltakere må få sin plass, eller ta sin plass. Alle har vi behov for å bli sett. Også dirigenten.  
- Hva kan jeg forvente av sangerne? Dette er deres hobby, og balansegangen  mellom det å kreve og det å gi, er til enhver tid hårfin. Jeg påminner meg selv svært ofte at jeg har et stort ansvar for at alle skal få masse påfyll i løpet av korøvelsen.  Sangere skjønner at de faktisk går glipp av noe hvis de er borte fra en øvelse. Det gir meg også masse kraft og energi til å motivere meg selv når jeg ser sangere som har travle tider på jobb og privat, stort sett gjør det de kan for å få med seg sin ukentlige øvelse. De har øremerket disse kveldene, til seg selv. Fantastisk!!

- Itj glæm å flir

- Jeg jobber ofte under mottoet: «Du får det ikke mer moro enn det du selv gjør det til».  En god latter i løpet av ei korøvelse er slettes ikke dumt. Det er positivt for miljøet i koret, men også sett fra et fysiologisk perspektiv er det absolutt å anbefale latter er sunt, og korsang har en helsefrem­bringende effekt. Latter hemmer nemlig produksjon av kortisol, som er kroppens stresshormon.

Etter ei slitsom korøvelse, kan jeg ta meg i å bruke hele dashbordet som trommesett på bilturen hjem. Dette forteller litt hva sangen og dette kicket kan gjøre med oss. Denne frigjøringen av energi får jeg til stadighet også høre fra sangerne mine. Mange kan føle seg helt tom før ei korøvelse, og 2,5 timer etterpå kan det samme mennesket nynne seg ut av øvingslokalet, full av energi

(Uttalelsene fra Gudrun er hentet fra et portrett i «Bel Canto», bladet til Norges Korforbund Sør-Trøndelag)